Hermeus bryter lydmuren med ubemannet Quarterhorse og øker tempoet i hypersonisk utvikling
Hermeus Quarterhorse Mk 2.1 nådde Mach 1,21 på sin tredje testflyging. Det er ennå ikke hypersonisk fart, men milepælen betyr noe. Det amerikanske selskapet tok et fjernstyrt jetfly gjennom lydmuren under tre måneder etter første flyging, samtidig som det allerede bygger de neste og raskere prototypene.
Hermeus selger ikke fremtidens passasjerfly ennå. Selskapet beviser utviklingstempo.
Ifølge Hermeus tok Quarterhorse Mk 2.1 av fra Spaceport America i New Mexico og passerte lydhastigheten i luftrommet over White Sands Missile Range. Selskapet oppgir toppfarten til Mach 1,21. I standard atmosfære ved havnivå tilsvarer det omtrent 1490 km/t, selv om den reelle hastigheten avhenger av høyde og lufttemperatur. Hermeus har publisert Mach-tallet, men ikke høyde, flytid eller hvor lenge flyet lå over lydhastigheten.
Quarterhorse Mk 2.1 er fortsatt ikke et hypersonisk fly, siden hypersonisk fart normalt begynner ved Mach 5. Hermeus bruker prototypen som et mellomtrinn for å samle data om transonisk og supersonisk flyging, håndtering, luftinntakets funksjon og prosedyrer for fjernstyring.
Teknologien er enklere enn den hypersoniske visjonen antyder
Quarterhorse Mk 2.1 er et fjernstyrt fly omtrent på størrelse med en F 16, med deltavinge, luftinntak med variabel geometri og en Pratt & Whitney F100-motor. Hermeus bruker ennå ikke Chimera, den hybride turbin-ramjet-motoren som trengs for sluttmålet. Først skal selskapet bevise flyskrog, luftinntak, styresystemer og infrastruktur for testflyging.
Det gjør flygingen mer nøktern teknisk, men mer interessant industrielt. Mange hypersoniske programmer bruker år i vindtunneler og simuleringsmodeller. Hermeus sender prototyper ut i faktisk flyging, henter dataene hjem og bygger neste fly. Mk 2.1 skal følges av Mk 2.2 og Mk 2.3, som skal flytte fartsgrensen høyere og redusere risikoen før neste generasjon systemer.
Boom XB 1 og NASA X 59 viser hvor smal nisjen egentlig er
Boom Supersonics XB 1 brøt lydmuren i januar 2025 og nådde Mach 1,18 i 36 514 fot, eller rundt 11 130 meter. Skillet er viktig. XB 1 var en bemannet sivil demonstrator. Quarterhorse Mk 2.1 er et ubemannet testfly med militær retning.
NASAs X 59 går i en annen retning. NASA jakter ikke ren toppfart med dette flyet, men stillere supersonisk flyging. X 59 var ventet å gå supersonisk for første gang tidlig på sommeren, før det senere skal sikte mot Mach 1,4 på rundt 16 800 meter for å teste en flyprofil med svakere sonisk smell.
NASAs ubemannede X 43A nådde allerede Mach 9,6 i 2004, men det var et rakettassistert scramjet-eksperiment med kort varighet, ikke et gjenbrukbart, fjernstyrt jetfly som tar av fra en rullebane. Hermeus har derfor ikke bygget tidenes raskeste ubemannede fly, men selskapet har en av de raskeste privatutviklede plattformene som nå er aktive i flytesting.
Pengene viser at Pentagon tar prosjektet på alvor
To dager etter den supersoniske flygingen bekreftet Hermeus at Defense Innovation Unit hadde utvidet kontrakten med 159 millioner dollar. Totalrammen steg til 219 millioner dollar, omtrent 188 millioner euro. Programmet handler ikke bare om å bygge et raskt fly. Målene omfatter flyging ved høye Mach-tall, slipp av våpen eller nyttelast i høy fart og data for US Air Force og US Navy.
Dermed blir Quarterhorse mer en militær teknologiakselerator enn en åndelig arvtaker etter Concorde. Hvis Hermeus kan få en gjenbrukbar, ubemannet plattform raskt inn i flytesting og til lavere kostnad, korter det ned utviklingsløpet for våpensystemer, sensorer og fremtidige hypersoniske fly.
Sett fra Europa er det soniske smellet fortsatt den sivile flaskehalsen
I europeisk passasjerluftfart holder det ikke å passere Mach 1. EASA understreker at industrien må dokumentere soniske smell på nivåer som publikum kan akseptere, før myndighetene kan tillate supersonisk flyging over land. ICAO arbeider samtidig med sertifiseringsprosedyrer for underveisstøy fra supersoniske fly.
Det betyr at Hermeus-teknologi først når Europas sivile marked når fart, støy, utslipp og sertifisering kan passe inn i samme forretningsmodell. I forsvar er veien kortere. Europa trenger allerede raske sensor-, mål- og testplattformer, men Hermeus-fordelen vil foreløpig være knyttet til USAs økosystem for forsvar og flytesting.
Teknisk oversikt
Fly: Hermeus Quarterhorse Mk 2.1, en fjernstyrt, ubemannet supersonisk prototype.
Testflyging: tredje flyging fra Spaceport America, med supersonisk hastighet nådd i luftrommet over White Sands Missile Range.
Toppfart: Mach 1,21, som veiledende tilsvarer rundt 1490 km/t i standardforhold ved havnivå.
Motor: Pratt & Whitney F100, mens Hermeus fortsatt sikter mot sin hybride Chimera turbin-ramjet-motor i fremtiden.
Programskala: DIU-kontraktsramme på 219 millioner dollar, omtrent 188 millioner euro.
Quarterhorse har ikke gjort hypersoniske reiser virkelige. Det flyet har gjort, er mer praktisk og kanskje mer nyttig. Det har vist at Hermeus kan få maskinvare i luften, lære raskt og komme tilbake med et nytt, raskere forsøk.